Arabiske musikkinstrumenter

Arabiske musikkinstrumenter

Arabisk musikk er utviklet innenfor arabisk kulturområde, og dette strekker seg fra Nord-Afrika til Sentral-Asia. I starten var musikken for hoffet og eliten, og hoffet i de abbasidiske kalifatene i Bagdad ble et viktig senter for kunstmusikk og musikktenkning helt til mongolene gjorde sitt inntog i midten av 1200-tallet. Musikken er hovedsakelig enstemmig og improvisatorisk, den handler om å utvikle temaer og melodier. I motsetning til vestlig musikk som bygger på en vertikal utvikling av harmonier og akkorder, handler arabisk musikk om en lineær og horisontal utvikling. Flere europeiske instrumenter er også utviklet fra instrumentene i arabisk musikk, slik som gitaren som er utviklet fra den arabiske oud, fiolinen fra rebab og simelære strykeinstrumenter.

Oud

Nordmenn har gjerne et historisk forhold til instrumentet lutt, og oud er en korthalset lutt som stammer fra middelhavsområdet. Selve navnet betyr «tre», og det er ikke kjent hvor instrumentet ble oppfunnet da både tyrkerne og araberne gjør krav på dette. Det finnes også to forskjellige typer, en tyrkisk oud som er mindre og lettere enn en arabisk oud. Den tyrkiske ouden er også forløperen til den europeiske varianten, som maurene tok med seg til Andalucia og korsfarerne tok videre med seg til Europa. En oud har ingen bånd, og opprinnelig hadde den fire strenger, nyere instrumenter har fem dobbeltstrenger og gjerne en ekstra bass-streng. Man spiller ikke akkorder på disse instrumentene, men heller flertonede elementer som dannes ved rask veksling mellom høye og dype toner. Det brukes et plekter som er veldig fleksibelt, og dette kan gjerne være 10-15 cm langt. Til sammenligning er den arabiske ouden like populær i arabiske land som gitaren og pianoet er for oss i vesten.

Rebab

Rebab

Det nasjonale instrumentet i Afghanistan er Rebab, som også er kjent som «løven av instrumenter». Instrumentet er høyt profilert i hele Asia, og har sitt opphav på Sentral-Asia. Navnet Arabisk Rebab betyr Spilt med en bue og ble opprinnelig spilt med en bue, mye likt fiolinen, men spilles i dag med fingre og «plukking». Klassisk musikk fra Afghanistan har som oftest Rebab som hovedinstrument.

Santur

Dette instrumentet har sitt opphav fra Iran og Mesopotamia (Irak), og var et populært bytteobjekt rundt om i Midtøsten. Hvert land justerte og tilpasset instrumentet til å passe sin egen toneart og musikkstil, og det sies at santuren fra Mesopotamia er opprinnelsen til den vestlige harpen. Lignende instrumenter har eksistert siden middelalderen over hele verden, og den indiske santor er bredere, mer firkantet og har flere strenger; den østeuropeiske varianten som kalles cimbalom, er mye større og brukes hyppig i Ungarsk folkemusikk, Østeuropeisk jødemusikk og slavemusikk.

Darbuka

Dette er en tromme som brukes mye i folkemusikk og kunstmusikk i Midtøsten, Tyrkia og Nord-Afrika. Den kommer i mange forskjellige utforminger og har hatt mange forskjellige navn; i Tyrkia og Egypt kalles den Darbuka, mens i Iran kalles den dombak. Trommen lages av keramikk, messing eller tre, den har en begerformet kropp og spilles med fingrene. Historien viser at trommen har eksistert i tusenvis av år, og er dokumentert i Babylonia opptil 100 år før Kristus. 

Relatert innlegg