Å lære magedansens språk

Å lære magedansens språk

Å lære seg magedans, eller orientalsk dans, er som å lære seg et nytt språk. Akkurat som når en baby lærer seg å forme munnen til å skape nye ord så må en danseelev lære å forme kroppen for å uttrykke seg gjennom dans. Et barn mestrer språket etter hvert som det vokse, og ettersom det blir voksent vil det til slutt bruke språk til å kommunisere mer helhetlig og kanskje til og med til å inspirere andre!

Magedans språk
Å lære seg magedans er som å lære seg å snakke!

En dansers ‘sti’ burde være akkurat den samme, og da snakker vi altså om å bevege seg fra teknikk til forbedring/finesse og til ren inspirasjon. For å utvikle seg som danser kan det være greit å få definert de mer abstrakte elementene som gjør at man beveger seg forbi det som kan sies å være ‘det ordinære’. Noen av dise elementene kan virke vanskelig å definere, men de er allikevel essensiell for stor dans. Under kan du få lære litt om hvordan man kompletterer seg selv som utøvere og artister med å bruke språk som en metafor.

1. Å lære ord – bevegelse og teknikk

En baby lærer å forme ord før den kan snakke. En danser lærer å utføre/fremføre bevegelser for å forbinde kropp og sinn før hun kan plassere disse bevegelsene sammen til en dans. Hvert nye steg, bevegelse eller isolasjon øker danserens vokabular, og det å utføre hver bevegelse skikkelig er som å uttale et ord på korrekt måte. Akkurat som at enkelte ord er vanskeligere å uttale enn andre så vil enkelte bevegelser være mer utfordrende enn andre å utføre.

Ofte vil en danser som behersker vanskelige bevegelser tenkte på seg selv som en veldig avansert danser, men hvis vi sammenligner det med et barn som har lært noen komplekse voksenord: disse danserne forstår kanskje ikke hvordan disse bevegelsene skal brukes på en ordentlig måte i en ‘dansesetning’. Og kanskje enda viktigere: de er enda lenger unna å skape en virkelig meningsfull dialog.

Et sterkt teknisk fundament av bevegelser bygger opp en dansers vokabular, og dette er et fundament som legger grunnlaget for dansens språk.

2. Å bygge setninger og starte å kommunisere – musikalitet

I dét et barn kjenner til et par nøkkelord vil det begynne å bruke dem i fraser og fulle setninger, og barnet vil også starte med konversasjoner. Sammenlign dette md musikalitet: når en danser lærer seg til å ha en dialog med musikken gjennom bevegelse begynner historien å utfolde seg.

Musikalitet starter med å danse i takt, og takten er rytmen i språket. En danser ønsker å unngå ujevne/stammende stopper og starten, men vil omfavne de riktige stavelsene. Hun må lære seg å plassere sine egne ‘ord’ i den riktige rekkefølgen for å skape en komplett setning. Stor bokstav i starten og punktum til slutt, for å bruke en slik metafor. Hun må rett og slett forstå for den musikalske frasen begynner og slutter.

dans og musikalitet
Å bygge setninger og forstå musikalteten!

I språk så vil det å lytte og respondere på en passende måte når du blir snakket til være nødvendig for god kommunikasjon – og akkurat det samme gjelder for dans. Å lytte og respondere på en passende måte til spesifikke rytmer er et fundamentalt verktøy for en magedanser. Der er imidlertid mer til musikken enn kun rytmen, og en danser lærer når hun skal bevege seg over gulvet, når hun skal bevege seg på samme plass, når hun skal gjøre en overgang, når hun skal pause ved å lytte til og forstå hele kompleksiteten til musikken. Disse tingene indikerer en bevissthet av setningsstruktur, grammatikk og tegnsetting. Hun må også legge merke til dynamikk i hastighet og volum i språket. Når musikken snakker høyt og raskt må altså danseren respondere med robusthet og energi, og når musikken hvisker må danseren svare med ro og delikate bevegelser.

Som i enhver god konversasjon må danseren vite hvem som snakker med henne, og i dette tilfellet gjelder det instrumentet. Hun tilpasser derfor responsen på forskjellige måter når hun snakkes til av en violin, en klarinett eller en lutt akkurat som hun ville gjort om hun ble snakket til av forskjellige mennesker. Hvis hun er sensitiv overfor dette vil hun til og med kunne høre følelsen i hvert instruments stemme og reflektere dette i responsen. Emosjonen i musikken i orientalsk dans er direkte relatert til dens ‘maqam’ (utvikling, toneleie, mønster) på samme måte som følelsene musikeren overstrømmer sitt arbeid med.

dans og poesi
Dans kan være som ren poesi!

I tillegg må danseren forstå hverdagsspråket i det musikalske språket og bruke de samme uttrykkene i sin respons. Dette gjør hun gjennom å gjenkjenne den kulturelle konteksten i musikken, dens instrumenter og rytmer – og da som en referanse til spesielle regioner, danser og ritualer – for deretter å velge de passende trinnene og den riktige karakteren. En slik bevissthet kan bli enda viktigere hvis det er tekst tilhørende musikken.

Hvis man ser forbi en grunnleggende samtale, så er det å levere polerte innøvde taler og organisere tankene skikkelig når man snakker uforberedt avanserte ferdigheter i språk – og det sammen kan man dra over i dansen: koreografi og improvisasjon.

Ved å sette alt dette sammen forstår danseren hva som blir sagt til henne både strukturelt, emosjonelt og kulturelt, og hun kan da artikulere en respons ved hjelp av intelligens og en del følelser. Men, å sette sammen meningsfulle setninger og kommunisere er fortsatt bare foreløpige trinn mot det endelige målet.

3. Korrekt grammatikk og diksjon/uttale – polering

Et barn vil komme til et punkt hvor det kjenner mange ord, kan bygge setninger og kan kommunisere nokså godt – men det vil allikevel komme med noen grammatiske feil, feil uttale av enkelte ord og kanskje komme med noen tegnsettingsfeil. Dårlig grammatikk i dansen kan bety at danseren glemmer å peke med tærne eller å opprettholde energien i armer og hender. Kanskje snakker hun i fragmenter som fører til at en bevegelse eller musikalsk frase blir ufullstendig? Kanskje er holdningen litt slapp eller at hun har en vinkel på kroppen som er litt merkelig? Kanskje er overgangen mellom bevegelsene dårlig? Kanskje hun ikke tør å ta øyekontakt når hun snakker med deg? Kanskje avslører ansiktsuttrykkene hennes en konflikt med emosjonen i dansen hennes? Kanskje hun hopper fra idé til idé så fort at hun mister kontinuitet? Eller kanskje hun repeterer så mye at man kommer til et punkt hvor det oppfattes som smertefull monotoni?

Slike små ting går ofte danseren hus forbi og glemmes av på trening, men fra publikums perspektiv vil dette vises godt fra en danser til en annen. En danser begynner å bevege seg på et mellomliggende nivå av forståelse av språket når hun begynner å bruke språket korrekt og elegant.

4. Ren poesi – emosjonell forbindelse

Når en danser skaper poesi begynner hun å eie dansen, og danseren, bevegelsene og musikken blir en helhet. Danseren tenker ikke lenger på bevegelsene og bevegelsene har blitt en del av hennes eget språk og ruller naturlig fra tungen.

Magedans emosjon følelser
Emosjoner løfter dansen til nye høyder!

Hun bruker bevegelsene til å uttrykke sine innerste lykkefølelser, kjærlighet og smerte – og disse emosjonene blir til noe ekte rett foran seerens øyne. Dette krever en anstendig grad av teknisk kunnskap, musikalitet og evne til å polere for å lykkes med ettersom danseren må kjenne ordene og hvordan å forme setninger før hun kan gjøre sitt uttrykk fullstendig forstått. Uten disse blir dansen som et barn prat som i bunn og grunn kanskje kun blir delvis forstått og som kan være bevegende på et visst nivå – men som fortsatt mangler helheten og kraften som kan komme fra noen som mestrer språket og som har en fantastisk historie å fortelle.

En danser som kan uttrykke følelser gjennom dansen og som kan finne skjulte nyanser i en sang og uttrykke sine ideer med et flytende vokabular, har nådd et nivå som tilsvarer avansert uttrykk.

5. Nye samtaletemaer – utvide repertoaret

Når en danser utvider repertoaret sitt har hun nye ting som hun vil snakke om. Om det er en ny etnisk form som har blitt lært, eksperimenterer med dynamisk fusion eller legger spennende redskaper/utstyr til dansen, øker hun sin forståelse for dansens språk og alle dens dialekter. Ved å legge til nytt repertoar til en forestilling kan en danser holde publikum kontinuerlig interessert i samtalen.

Selv etter at en danser har lært å snakke grasiøst og vet hvordan hun skal gjøre talen om til poesi må hun fortsatt skape en interessant konversasjon. En danser som utvider repertoaret skaper spennende historier for sitt publikum.

6. Å bli publisert – å bli profesjonell

Når en danser begynner å kjenne dansens språk nokså godt må hun lære seg alle de tekniske tingene ved å jobbe som en profesjonell danser. Dette inkluderer:
– Å finne riktige kostymer.
– Å sette sammen en forestilling.
– Å samhandle med og underholde et publikum.
– Å håndtere klienter.
– Å være kulturelt bevisst.
– Å beskytte seg selv.
– Å promotere seg selv.
– Å håndtere restaurant- og klubbeiere.
– Å jobbe med live musikk.
– Å Jobbe med live-musikere.
– Å håndtere tilbakeslag og dansekatastrofer med ynde og en god dose humor.
– Å unngå hindre.
– Å håndtere utstyr på en god måte.
– Å jobbe med andre dansere.
– Å behandle andre md respekt.
– Å ta rettferdige priser for show.
– Å ha en god etikk i bunn
– Å være til å stole på, punktlig og ansvarlig

Og så videre…

Danseren som mestrer alle disse tingene i kombinasjon med å ha et høyt nivå i mestringen av dansespråket fortjener å kalle seg selv en ekte profesjonell.

Men; en danser klatrer sjelden disse trinnene kronologisk. Selv om noe vokabular er nødvendig før en person kan snakke i setninger så er det jo slik at ingen lærer alle ordene i et språk før de lærer å holde en enkel konversasjon. Ingen kan snakke et språk flytende før de begynner å gi følelse til og bøyninger i talen. Hver aspekt i det å lære å danse tilnærmes samtidig og går i stadige sirkler. Man starter med enkle ord når man lærer seg å snakke, og man begynner med enkle trinn når man lærer seg å danse.

Å bruke språkmetaforen er nyttig når det gjelder å lære seg dans, og mange av de samme reglene gjelder for utvikling av poesi/prosa som i dans. Det vil unektelig være slik: man vil etter hvert skjønne hvor mange ord man ikke kjenner og langt mindre kan bruke, og man er nødt til å erkjenne hvor enormt stort området for forskjellige uttrykk faktisk er.

Enhver danser har sin historie å fortelle, og måtte hun fortelle den på en velformulert og uttrykksfull måte!