Orientalsk dans

Orientalsk dans

Dans er i sannhet en levende kunstform som hele tiden er i utvikling. Den utvikler seg samtidig som kulturer utvikler seg og blir gjerne adoptert av nye kulturer.

På grunn av dette finnes det mange forskjellige typer ‘magedans’, og i denne artikkelen skal du få noen tips og triks som gjør at du kan gjenkjenne de forskjellige variantene og se hvor de stammer fra.

Egyptisk stil

Som tittelen på dette avsnittet tydelig forteller så stammer altså den egyptiske stilen fra Egypt – naturligvis. De egyptiske dansestjernene oppnådde berømmelse gjennom å differensiere seg fra sine kollegaer og det er derfor man finner en så stor variasjon under den egyptiske stilen. Det er allikevel enkelte elementer som sørger for at gi den egyptiske dansen en slags gjenkjennbarhet, og for eksempel vil en egypter danse mer til rytmen av en sang i stedet for selve melodien – men det skal dog sies at det er en del dansere som beveger seg nokså melodisk til tider. Egypterne lar også energien få komme til uttrykk lavt i kroppen og dansingen deres fremstår derfor ofte som nedover-vendt – til og med når de danser i rélevé. Gulvarbeid, altså når man danser sittende eller liggende på gulvet, var ulovlig i Egypt under store deler av det 19. århundre, og du ser det i dag veldig sjelden, og kanskje bare i en vignett eller karakterdans. Som med all orientalsk dans så er den egyptiske varianten sterkt forbundet med folkemusikk og egyptisk dans. For eksempel så er saidi-rytmer veldig vanlig.

Mange skiller den gyldne æraen innenfor egyptisk orientalsk dans fra mer moderne stilarter. Den gyldne æraen refererer til tidsrommet 1920-1950-tallet, og noen av de mest kjente navnene fra denne epoken var Gamal, Akef og Karioka.

Libanesisk stil

Orientalsk dans i Libanon deler endel likheter med den egyptiske stilen, og den lener seg på mye av den samme arabiske musikken og kulturelle referanser. Dansen lener seg dog ofte på libanesisk etnisk og folkedans som for eksempel Debkeh. Libanesisk dans inneholder ofte intrikate gulvmønster og meget elegante armer. Man finner også intrikate mage- og hoftebevegelser, og spesielt i den klassiske stilen som har en del likheter med den gyldne æraen innenfor egyptisk orientalsk dans. Du vil også finne gulvarbeid i libanesisk orientalsk dans.

Mer moderne libanesisk stil var tungt påvirket av danseren Nadia Jamal som eksperimenterte med moderne fusion og la inn danseelementer fra vesten senere i karrieren sin. Etter henne har mange libanesiske dansere valgt å ha på seg høye hæler under fremføringene samtidig som de inkorporerer mer jazz og utadvendt energi. Noen navn som er verdt å merke seg innenfor denne retningen er Kawakib, som er en klassisk utøver, og Suha Azar, som er en moderne danser som underviser og fremfører. Og som sagt: Nadia Jamal, som er en pioner når det kommer til teatralsk fusion i den libanesiske magedansen.

Tyrkisk stil

Det er et felles dansevokabular vi finner mellom tyrkisk stil og arabisk stil når det kommer til orientalsk dans, men den tyrkiske varianten er influert av forskjellige folkedanser fra Tyrkia og folkedanser fra Romani-folket (ofte referert til som ‘sigøynere’) som bodde/bor i Tyrkia. Mange populære dansere fra gammelt av og i nåtiden er av Romanislekt og gir sin egen smak til dansen.

I tyrkisk orientalsk dans er det ofte populære rytmer med en ‘haltende’ telling, som for eksempel 5, 7 og 9, i tillegg til 4 og 8 rytmer som du finner mest av i arabisk orientalsk dans. Klassisk tyrkisk stil fra 1920-60-tallet har mange likheter med den gyldne æraen i Egypt og Libanon, og klassiske tyrkiske dansere brukte også mange arabiske musikkstykker. Det var mye kulturell utveksling i tiden hvor det Osmanske riket blomstret. Det mest åpenbare unntaket var da 9/8 rytmen fra Romaniene ble inkludert i showene.

Mer moderne tyrkiske dansere fortsetter å bruke arabisk musikk og dans som inspirasjon, og gjerne blandet med tyrkisk-romani og folkedans. Uansett; den moderne tyrkiske danserens tilnærming er mer jazzete og aggressic. Tyrkisk dans inkluderer gulvarbied og mer utbrakt bruk av slør enn egyptiske og libanesiske dansere. Noen navn som er verdt å nevne innenfor tyrkisk orientalsk dans er Topkapi, Asena og Reyhan.

Orientalsk årgang / Amerikansk kabaret

Gjennom hele 1900-tallet fantes det nattklubber for immigranter fra Midtøsten hvor forskjellige dansere møttes for å hygge seg med musikk og dans fra Midtøsten. Dette var ofte blandede grupper bestående av arabere, armenere, tyrkere, grekere og persere som samlet seg. Musikken var som regel en miks av populære låter fra alle de forskjellige kulturene, og danserne var av og til immigranter selv, og senere amerikanere, som forelsket seg i egen kultur, musikk og dans fra Midtøsten. Danserne kunne også lære fra immigranter, filmer, postkort, malerier og alt annet som de fikk tak i, og dermed vokste det frem en helt unik stil med orientalsk dans som hadde påvirkning fra mange land fra Midtøsten – og naturligvis en god del oppfinnsomhet.

Noen kjente kjennetrekk fra denne sjangeren er en liberal miks av elementer fra de forskjellige kulturene og en utstrakt bruk av fingersymbaler, mye slørbruk, sverddansing og dansing med slanger. Noen kjente navn her er Turkbas, Semra og Ferrah. Det finnes også flere nye dansere som er flotte representanter for denne stilen og deriblant Ansuya.

Moderne amerikansk

Mange moderne amerikanske magedansere, og øvrige magedansere over hele verden, fortsetter i den eklektiske tradisjonen fra orientalsk årgang. Dette innebærer en liberal miksing av forskjellige elementer fra kulturer i Midtøsten, og mange har også dratt det enda lenger og lagt til elemener fra jazz, ballett, moderne dans, latindans, spansk og flamenco, hip-hop og så videre. I samme åndedrag returnerer man til Midtøsten for å se hva som skjer i dansemiljøene i Tyrkia, Egypt og Libanon.

Så lenge en danser fortsetter å ha en sterk forankring i arabisk eller tyrkisk orientalsk i sin dans blir dette akseptert under tittelen ‘magedans’. Det er også en trend mot store og teatralske presentasjoner.

Folkedanser, etniske danser og ritualer fra Midtøsten

Det er mange etniske danser, folkedanser og ritualer over hele Midtøsten som fungerer som grunnlaget for orientalsk dans. Det er imidlertid verdt å skille mellom disse ettersom unik dans formes i sin egen rett.

Etniske danser og ritualer er spesifikke danser og ritualer som fremføres av en etnisk gruppe, noen ganger av helt spesifikke grunner – som for eksempel religiøs dyrkelse eller feringer. Noen ganger, i sin mest rendyrkede form, kan disse dansene være både repetitive og underholdene – spesielt hvis du deltar i stedet for å se på.

Folkedanser er etniske danser eller ritualer, eller til og med kulturelle karakteristikker, som er satt på en scene og gjort om til ‘teater’. For eksempel kan v trekke frem Reda fra Egypt som er kjent for å reise rundt i landet og gjøre akkurat dét. Han har skapt koreograferte sceneversjoner av både Hagallah og Zaar, og tatt dem fra røttene og gjort dem til interessante stykker for scenen. Han har blant annet ballettutdanning og er tungt influert av jazz, så her vil man ofte finne slike elementer i hans folkloretolkninger av etniske danser.

Det er utrolig mange folkedanser og etniske danser spredt utover Midtøsten og det er derfor svært vanskelig å lage en fullstendig oversikt. Alle dyktige dansere har imidlertid kunnskap om dette og bruker både folkedans og etniske danser i sine egne danser. Det er viktig for enhver seriøs utøver av orientalsk dans å ha kjennskap til folkedanser og etniske danser / ritualer som har nært slektskap til den utvalgte dansestilen.